Skrevet: 02.05.2012 
Klokken: 03:20
".. Because the day you die, you gonna touch the sky"^_large.jpg)
"for you, and you alone i'll lay my monsters down"
Skrevet: 30.04.2012 Klokken: 00:33
Lenge siden sist nå! De siste ukene har gått i ett, og jeg har helt glemt av bloggen. Har tenkt de siste dagene at jeg burde fått tid til å blogge, men så har jeg bare glemt det igjen.
De siste ukene har jeg tilbrakt i Bodø, Oslo og hjemme. I Bodø har jeg fulgt rettssaken og i Oslo var jeg på Landsmøtet til PRESS. (Redd barna sin ungdomsorganisasjon). 
Skal blogge bedre senere. JEG LOVER.
Skrevet: 11.04.2012 Klokken: 19:19
Skrevet: 09.04.2012 Klokken: 05:22
" Leave some morphine at my door, cause it would take a whole lot of medication
to realize what we used to have, we dont have it anymore.."
Et innelgg jeg leste på en blogg tidligere idag fikk meg til å tenke over noe. Hvordan er jeg som venn?
Jeg prøver jo å være en god venn, virkelig. Men er jeg det? Har seriøse tvil. Hah. Jeg vet jeg stenger ute mennesker med en gang ting blir vanskelig, jeg holder andre på avstand og takler ting best alene. Det er slik jeg alltid har vært, og sikkert alltid kommer til å være. Jeg har få nære venner, og mange gode venner. Dette er min måte for å unngå å bli såret. Men hvis en ikke slipper mennesker inn på seg, hva har en da? veldig lite er jeg redd for. Jeg skulle bare ønske at jeg stolte mer på mennesker, og hadde mot nok til å slippe folk inn på meg. Mot nok til å faktisk bli glad i noen.
Men vi kjenner alle følelsen av å prøve, og sitte igjen knust. Følelsen av at noen har skuffet oss. Eller det jeg mener er den verste følelsen; følelsen når noen dør. En blir glad i noen, men plutselig en personen borte. For alltid. Den sorgen som kommer da, kan ikke engang beskrives. Er det verdt det da?
Skrevet: 03.04.2012 Klokken: 02:47
Tvangstanker?
Det første jeg tenker på er mennesker som teller skrittene de går og som vasker hendene 20 ganger for dag.
Men i det siste har jeg begynt å tenke over ting jeg må gjøre. Eller så har jeg en spesiell måte ting må være på. Så da fant jeg ut at jeg skulle skrive en liste, og se om dere kjenner dere igjen i noen av dem?
- Kan ikke gå på slike lokk som er på bakken. Og om jeg ser noen går over de, så må du få tre slag i ryggen. dette har jeg fra da jeg var liten, og fikk høre det at det betydde ulykke.
- Ha lydstyrken på tv'en på et partall, og helst 10-20-30 osv. Jeg klarer ikke å ha den på 17 feks.
- Sitte på samme side som sjåføren på bussen, helst midt på. Før måtte jeg sitte på den andre siden, siden jeg tenkte at om en bil kjørte inn i bussen så hadde jeg størst sjanse til å overleve om jeg var på motsatt side av sjåføren, men nå må jeg sitte på det jeg kaller "død-siden" på bussen.
- Skjekke om døra er låst, gjerne to-tre ganger.
- Ha full kontroll over alle utganger hvis jeg skal oppholde meg i et rom over lengre tid (mer enn 5 min.)
- Sove på høyresiden.
Det var det jeg kom på nå. Har sikkert flere syke ting jeg gjør, som sagt; det va det jeg kom på. 
Skrevet: 13.03.2012 Klokken: 00:19
"But so many people are looking to me to be strong and to fight. But i'm just surviving, and i may be weak, but i'm never deafeated. And i'll keep believing in clouds with that sweet silver lining. "
Etter 22. Juli har jeg ikke vært hos psykolog, helsesøster eller noe i den duren. Jeg har full forsåelse for de som trenger/ønsker det, men jeg har ikke hatt noe behov for det. Den beste terapien for meg har vært kunskap, venner, søv, og musikk. 
Skrevet: 26.02.2012 Klokken: 17:17
Det å miste noen er vanskelig. Det gjør vondt i hele kroppen. Det er trist, og det er smertefullt. Men mest av alt, er det vanskelig. Alle tankene som kommer i ettertid, alle minnene, og alt som skulle vært sagt kommer frem.
Det finnes ikke glede uten sorg. Det finnes ikke lys uten mørke. Men sorg... Hva om det er tap? Tap av noe så kjært, at en ikke har råd til å miste det, tap av noe en ikke kan leve uten? Hva skal en gjøre hvis en mister en venn, en sønn, en far, en mor, en datter, en bror eller en søster? Det finnes ikke svar. Hver enkelt takler det forskjellig, det finnes ikke noe fasitsvar til det. Selv om jeg skulle ønske det gjorde det. Hvordan skal livet gå videre hvis en har mistet en sønn, hvordan skal hverdagen noen ganger bli den samme? Jeg tror aldri livet blir det samme. Vi må bare lære oss å leve med sorgen, og ta vare på minnene. Men det kan virke umulig, og for noen er det sikkert umulig.
Det er et ordtak som sier: If life gives you lemons, make lemonade.
Snu noe trist, surt, kjipt, jævlig eller vanskelig til noe positivt. Men er det alltid like lett? Jeg vil påstå at det er veldig vanskelig å se lyset hele tiden. Det føles mørkt, så lenge. Og tilslutt er det slik en tror verden er. Og at det alltid skal være slik. Sorgen blir en virkelighet, det blir ikke bare en sinnstilstand. Det er da det for alvor blir vanskelig. Hvis en ikke klarer å se det positivet, eller føle glede.
Det er ikke lys uten mørke. Det er en del av livet å føle sorg, og føle tapet av noen. Men hvis det kommer så brått på, at en ikke kunne forutse det? Hvordan skal en da kunne ta farvel?
Jeg befant meg i min venns begravelse, og jeg hadde ikke forberedt meg på noe slikt. Det kom plutselig, og det slo luften ut av meg. Plutselig var det orgelmusikk, hvite blomster, en kiste, og en prest som snakket om livet og døden. Hele tiden hørte jeg stemmen og latteren til Henrik. Jeg så for meg øynene hans, og smilet. Jeg kunne ikke forstå. Hvordan var det mulig, vi hadde jo bare dager tidligere ledd, tullet og snakket. Hvordan kunne jeg leve uten det?
Det å dø er en del av livet, vi blir født for å dø. Ingen kan komme seg unna døden. Det er vanskelig å miste en bestemor eller en bestefar. Men én kan forberede seg, og én vet at det blir å skje. Når gamle mennesker dør er det trist. Men da er det en del av livets løp, og det skjer som oftest naturlig, av alderdom.
Men da en ungdom blir revet bort, en som nesten ikke har begynt på livet, en som har et langt liv foran seg, da er det en tragedie. 22. Juli ble 67 ungdommer drept.
Drept av hat. Drept fordi de trodde på en verden der alle var inkludert. Drept fordi de mente alle var like mye verdt. Drept fordi de sto opp for sine meninger. Drept av hat. Drept av en mann som følte seg truet av andre kulturer. En mann med helt andre meninger enn oss. En som har et helt annet virkelighetsbilde enn det vi har. En mann som ikke tørr å kjempe. En man som ville ødelegge oss.
En mann som prøvde å drepe meg.
Skrevet: 24.02.2012 Klokken: 15:10
"Just close your eyes, the sun is going down. You'll be altight, no one can hurt you now. Come morning light, you and I'll be safe and sound"
16. April braker det løs. 16. April begynner rettsaken mot Anders Behring Breivik, det er noe jeg grugleder meg til. Jeg gleder meg til å høre dommen, til å være ferdig med alt. Jeg gruer meg til alle detaljene, alle bildene, og all dritten han blir å si da han skal "forsvare" seg.
Jeg går glipp av veldig mye skole, det er snakk om ti uker. Ingenting er sikkert, så jeg vet ikke hvor mye av de ti ukene jeg kommer til å tilbringe i Tromsø/Bodø/Oslo. Men jeg kan heller ikke være på skolen i den tiden. Konsentrasjonen min er allerede så langt nede, og hvis jeg skal sitte på skolen, og følge med i timene blir jeg å ha tankene mine på noe helt annet. Hva blir sagt nå? Hva skjer nå? Og da er det ikke så mye vits i at jeg er på skolen.
Jeg er veldig redd for hvordan karakterene mine kommer til å se ut til sommeren. Nå til jul hadde jeg et snitt på .. 3.9(?) og det er latterlig dårlig. Men, dette året har vært et spesielt år, og ting har ikke heeelt gått min vei. Så, på en måte er jeg glad for at jeg besto i alle fagene, og det har jeg de supre lærerene å takke for! 
Skrevet: 22.02.2012 Klokken: 12:06
Har bursdag idag, og den perfekte gaven ville vært.... wait for it... JARLE ANDHØY <3
Jarle er verdens deiligste mann, uten tvil. 
Aah, sexiiiii.
Så, om noen vil gjøre dagen min perfekt.. gi meg denne mannen.
Skrevet: 20.02.2012 Klokken: 13:42
fikk beskjed om å blogge om verdens kuleste; SigRay aka Signe Eilertsen. Signe er en bra person. I blandt. Men seriøst, signe er en fantastisk person! Og såå pen. Hun liker også teens, spesielt de som er 96 og mindre. Hun bruker også en smule mye sminke, og jobber på kiosk.
Hun har en dødssykdom, og derfor burde alle være snill med henne.
Signe svømmer også en del, og er sånn helt ok på det. Hun liker som sagt teens, og er singel. Dette er en super mulighet for dere alle, både gutter og jenter.
Hun har bruker på skybyen, men får ikke oppgi navnet hennes, fordi dette er plassen hun finner sine "teens-offer". Hun er også gjevnlig innom sider som www.sukker.no og møteplassen.no. 
Fine jenta.
I love you, signe ♥
Skrevet: 20.02.2012 Klokken: 12:22
For et par dager siden ble jeg informert om at det lå et bilde av meg på ei nettside med teksten:
Takk for deilig sex med anders breivik.
og jeg bare... HALLOOOO.
På samme nettside lå det myye porno, og andre bilder av AUF-ere. Æsj, og han har sittet inne sju år på Ila for overgrep mot barn (tror jeg).
Det var superekkelt, men det er nå anmeldt og bildene er fjernet. 
Skrevet: 12.02.2012 Klokken: 01:59
Heisann hoppsann! :-)
Tenker jeg skal ta en ny tatovering til sommeren. Og ja, det er som alle sier; når man først har tatt ei, så er man hekta!
Jeg tenker veldig på å ha tre fugler (?) bak øret, eller, nesten i nakken.
Også har jeg veldig lyst på et sitat. Jeg elsker "born free", men det føler jeg kanskje de fuglene liksom også "sier". Så jeg vet ikke. Men, dette er noe jeg skal tenke supernøye igjennom. Selvom jeg ikke planla den første tatoveringa, så har jeg ikke angret et sekund! Liker også veldig godt "and so the lion fell in love with the lamb", men den kan også tolkes gjennom bibelen, noe som ikke er meiningen.
Et annet sitat jeg virkelig liker er fra filmen "robin hood" Rise, and rise again, until lambs become like lions. Det sier litt om at en aldri skal gi opp, og bli det beste en kan bli.
Jeg er ganske sikker på at jeg blir å ende opp med masse tatoveringer, men guud, det er sååå fint! 
Så, da vil tiden vise hva jeg ender opp med. ;-)
Skrevet: 11.02.2012 Klokken: 14:37
Det føles som halsen trekker seg sammen, det blir vanskelig å puste. Pupillene utvider seg, og jeg kan høre den minste lyd. Hjertet slår raskere, og jeg kan kjenne pulsen dunke i tinningen. Dette kan vare i opp til fem minutter, og det kan komme av den minste ting, og den minste lyd.
Skrevet: 07.02.2012 Klokken: 22:58
Etter ei lang, men uforglemmelig helg er jeg endelig klar for å ta kvelden, i min egen seng.
Det har vært ei helt absurd helg, med tanke på alt som har skjedd. Først var jeg på seminar med PRESS.
Hihi, finn meg'aaa.
Etter seminaret var ferdig dro jeg på søndag tilbake fra Ski og inn til Oslo sammen med verdens beste Matilda!
Vi hadde en superchill kveld hjemme hos henne, og la oss før klokken var blitt 21. DIGG. Da mandagsmorgenen kom begynte jeg å få nerver for fenglslingsmøtet som skulle være samme dag klokken 1230. Tok sånn btw t-bane for første gang i hele mitt liv. Anyway, møtte Anette og bistandsadvokaten min mandagsmorgen for å spise frokost, å bli intervjuet av NTD.
Intervjuet kan du lese her:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/Terrorofre-i-distriktene-foler-seg-tilsidesatt-6757022.html#.TzGaNsVdw-A
Det ligger også ute på mange andre nettsider.
Da vi "endelig" kom til Oslo Tinghus kjente jeg at jeg virkelig ble dårlig. Og skikkelig redd. Og minuttene for Anders Behring Breivik ble ført inn i salen var uutholdelig. Magen vridde seg, og jeg var så redd. Da han kom inn tok media helt av, det var sykt. Om noen har sett det på film, så høres det ut som folk klapper i det han kommer inn. Det er det altså ikke. Det er blitzen (?).
Da pressen måtte gå ut, og jeg kunne se han, første gang etter 22.juli, kom reaksjonen. Jeg satt da på første rad, og så rett på han. Han smilte, og jeg gråt. Det var i det øyeblikket jeg skjønte at den mannen kom aldri til å vise skyldfølelse, og han kom aldri til å vise anger. Det føltes som et slag i magen, og jeg klarte ikke å la være å gråte. Men etterhvert roet alt seg, og ting ble bedre. Anders Behring Breivik fikk lov til å snakke, noe som jeg hadde gruet meg veldig til. Men, HAHA! Da han åpnet munnen kom det DEN pipestemmen ut. Og jeg bare.....
Han hørtes så puslete og liten ut. Hele bildet mitt av han, som den store, farlige mannen brast. Og jeg innså hvor patetisk og usikker han virkelig er.
Anyway, Breivik fikk holde den usle talen sin, der han blandt annet krevde å bli løstlatt umiddelbart, og at han var fra "knights templar" (?). Da lo jeg. Slemt, respektløst, men også nødvendig. Det føltes så godt å bare se han sitte der, helt hjelpesløs med tre politimenn og håndjern.
Han har tapt, vi vant.
Det er vi som kan gå ut. Det er vi som kan bestemme om vi vil være der, det er vi som har valgene. Han har ingenting. Ingenting.
Etter dette gikk dagen bare oppover. Jeg fikk snakket litt med Geir Lippestad, men jeg hadde aldri i verden forestilt meg at det skulle bli så mye oppmerksomhet rundt det at jeg snakket litt med han.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10077894
Heldigvis møtte jeg han igjen etter NRK Aktuelt, og da var det under litt mere avslappet forhold.
Det som skjedde da jeg var på NRK kan jeg snakke om senere.
På tur hjem møtte jeg og Anette Kristin Halvorsen!
Fint bilde, ja.
Skrevet: 03.02.2012 Klokken: 00:27
♥ don't wake me, cause I'm dreaming of angels on the moon,
where everyone I know never leaves so soon.
De siste kveldene har vært ganske ille, i forhold til hvordan det har vært tidligere. I går natt lå jeg nesten hele natten å hørte på telefonsamtalen Anders Behring Breivik hadde foretatt seg 22. juli. Det som skremmer meg er at han høres helt normal ut. (hvis vi ser bort ifra da han presanterer seg som "kommandør"). Det resulterte i at jeg ikke fikk sove, og da jeg endelig sovna drømte jeg om skyting, redsel og død. Men plutselig snudde drømmen helt om, og jeg og Henrik var plutselig oppe på et fjell sammen. Vi hadde det kjempekoselig, og jeg ville ikke våkne. Så da alarmen ringte, slo jeg den av, og sov videre helt til klokken ble 1600.
Jeg vet at det går utover skolen, men hvis jeg drømmer om Henrik vil jeg ikke våkne, for det føles så ekte.
Skrevet: 01.02.2012 Klokken: 22:46
Heisann hoppsann!
Lenge siden nå, ja. Men de siste dagene mine har vært lite produktiv. Alt jeg har gjort er å være syk, blitt frisk, vært på skolen, og sett triste filmer (My sister's keeper, brokeback mountain). Men dagen idag woah.
Dro tidlig fra skolen siden jeg skulle i et møte, for så å begynne med vaksineringen til USA-turen. Da jeg fikk brevet med alle vaksinene var jeg kjempenær med å bare si: fuck det her. Jeg hater sprøyter. Virkelig.
Dro sammen med Inger, hun skulle få sin siste dose med "Hepatitt-b"sprøyta. Og jeg skulle få mi første. Inger måtte ta to, men tok det helt chill. Jeg letet etter måter å unngå det uunngåelige.
Fant ingen, og sprøyta måtte settes. Au, først rykket jeg til, og det gjorde veldig vont. Men så da hun hadde satt sprøyta var det ikke så ille.
Armen min har vært litt øm i hele dag, og jeg var usikker på om jeg kunne dusje. Det kunne jo komme vann inn i "hullet". Noe det altså ikke gjorde.
Jeg merket selv at dette ble en smule for retardert, så jeg skal slutte å blogge om hvordan dagen min har vært.
Om to dager drar jeg til Oslo for å delta på et seminar. Og på mandagen skal jeg på fengslingsmøtet. Grøss. Jeg vet virkelig ikke hvordan det kommer til å bli, eller hvordan det kommer til å føles. Men det er viktig, føler jeg. Da kan jeg endelig se at han er tatt. Og at han aldri, aldri kan skade noen jeg er glade i, eller meg. Da kan jeg endelig få sett at han ikke har noen makt. Og da kan jeg endelig skjønne at han ikke lengre skal få styre livet mitt, så mye som jeg føler han gjør nå.
I det siste har drømmene, og marerittene blitt værre, og jeg synes det er vanskelig å komme unna tankene om Utøya. Jeg tenker ofte på hvordan det kunne ha gått. På hvordan det skulle ha gått. Men det gikk ikke slik. Jeg gjorde en feil, noe jeg aldri kan rette opp i, og det er noe jeg må lære meg å leve med for resten av livet mitt.
Jeg angrer så sykt på noen av valgene jeg tok den 22. Men det er en tanke, et valg som går igjen og igjen i hodet mitt. Og jeg stiller meg selv de samme spørsmålene gang etter gang; Hvorfor? Hvorfor akkurat oss? Hva hadde vi gjort galt?
Det finnes ikke svar, men jeg klarer ikke å slutte å tenke på det.
Jeg vil bare finne closure, finne en slutt. En måte på å komme meg videre. Og jeg håper at den kommer 6. Februar da jeg skal se Anders Behring Breivik i øynene. 
Har blitt lokallagsleder i Hadsel AUF ♥
Skrevet: 20.01.2012 Klokken: 01:28
Idag var jeg seks timer på jobb, og hadde radioen på hele tiden. De sendte EN bra sang i løpet av seks timer. Resten var ufattelig dårlig listepop.
Og det var da jeg skjønte at vi som vokser opp går glipp av store ting når det kommer til musikk. Vi har ikke the 60's med Bob Dylan, vi har ikke 70-tallet med the beatles, vi har iallefall ikke the golden 80's med Alice Cooper, Nirvana, Led Zeppelin, Stage Dolls, Slade, Bon Jovi, Guns N roses, Europe, Simon and Garfunkle eller Pink Floyd. Jeg elsker musikken som ble laget for flere tiår siden. Det var da de brukte lang tid på hver sang, og det tok lang tid å spille inn. Nå kan en sang handle om sko, eller paaaartyyy ooooon.
Så da tenkte jeg at alle som leser bloggen min kan skjekke ut et par sanger, bare for å forbedre det dagens ungdom faktisk hører på.
Aerosmith - I don't wanna miss a thing
Stage Dolls - Wings of steel
Bon Jovi - alle sangene, vell?
Simon and Garfunkle - The sound of silence
Pink Floyd - wish you were here (aah, sååå nydelig)
Alice Cooper - He's back (the man behind the mask) 
En så liten mann, med en sååååå syyk stemme. Oh, my gawd. 
Ironisk da, siden jeg nettopp sa at radioen sendte bare dritt. eheh.
Skrevet: 19.01.2012 Klokken: 00:25
Jeg har tenkt veldig mye i det siste, og nå er jeg hundreogtolv prosent sikker; jeg skal ta ny tattoo til sommeren. Jeg eelsker tatoveringer, uten tvil. Jeg er ikke like stor fan av piercinger, men what the heck, jeg har selv hatt 2. Har litt lyst å ta i tunga, men det er blitt så main stream. Tatoveringer er noe personlig, noe som man har resten av sitt liv. Og det er derfor de er så nydelige. Ja, klart.. det finnes mange trashy tatoveringer. Men, for personen som har den, betyr den sikker noe spesielt.
Jeg har ikke ennå helt bestemt meg, men er ganske sikker på at det blir et sitat. Av enten Peter Pan (ja, believe it or not, men gutten har sagt et par smarte ting) Marilynn Monroe, fordi hun var og er verdens vakreste dame. Omg.
ELLER Ellie fra One Tree Hill.
Jeg skal også når jeg blir eldre tatovere hele ryggen, er planen i allefall. Men, jeg er snart 17 nå.. mye kan endre seg til jeg blir 18 :-)
Men som sagt, det blir en ny tattis i sommer.
Åherreguud, så N-Y-D-E-L-I-G
Omg, i love it.
Den jeg har nå er veldig liten, men betyr så uendelig mye. 
Skrevet: 17.01.2012 Klokken: 21:28
-har du gjort noe du angrer UTROLIG mye?
Ja, mye. Men den ene tinger som holder meg våken natt etter natt er noe som skjedde på Utøya.
-mener du noen av vennene dine kunne støttet deg mer under 22. og senere?
Nei, det mener jeg ikke. De som har stilt opp, de har gjort det. De som ikke gjorde det, gjorde det ikke. Er bare slik det er.
-er det noe spesielt du ønsker å gjøre i USA?
Ja, ja, ja. Dra til NY. Og.. se en basketballkamp.
Hvem er verdens beste jente?
Tanteungen min, Hanna-lulu
Hva er dine destinasjoner når du kommer til USA?
Destinasjoner? Altså, hvor jeg skal? Det vet jeg ikke enda.
Hvilken skole skal du gå der?
High School
Hvor ser du deg selv om 10 år?
Æææh, så vanskelig! Forhåpentligvis er jeg ferdig med å studere, og jobber?
Hvem er dine nærmeste venner for øyeblikket?
Frida vÆstgård, frid hansson, sandra arntzen, inger grøøm, christine pettersen. I think.
Kan ikke du legge ut bilder av rommet ditt?
Ja.
Å kanskje dyret ditt, visst du har et da.. hehe :)
Haha, ja.
hvem av vennene dine har støtta deg mye den siste tiden?
De aller fleste.
ble du skutt på Utøya?(beklager at jeg spør deg om et slikt spørsmål)
Legger med et bilde for å illustrere dette; 
nevn 3 ting du ikke klarer deg uten?
Søvn, musikk og mat (?)
Noe du ser frem til de neste månedene?
Vinterseminaret, for da får jeg møte verdens beste matilda <3
Ka e favorittretten din?
Kalkun, waldorfsalat (?) og rundstykka. YUMMY.
Glæde du dæ tell vi møtes ?(a)
Eh, JA?
Ka syns du EGENTLIG om mæ? 100% ærlig.
Jeg synes du er helt fantastisk Ida Stemland. Du er ei helt fantastisk jente. I love you
Vis du kunne sagt kun 1 ord for en hel dag, kordan ord ville det vært?
Kanskje
Kordan går det med kjærligheten?*host,duæogespen*host*
Nå går det ikke så veldig bra, men fuck det. Ida+Helene+Espen= <3
kem e tidenes kulaste?
Hun heter Helene Georgsen.
Og hvis du ikje va AUFer kordan parti ville du vært unge førken georgZen...?!?!?!
Unge Høyre
Savna du Lykkentreffveien 9, 8400 Sortland ? (a)
EHJA?
og kem savna du der ?
Anne Lise LÅNG
Favoritt rett til middag?
Nevnt tidligere
Kem e dine bestevenna?
Også nevnt tidligere, men Frid Hanssooon.
favoritt farge?
Lilla og grå
Har du nån i sekte?
Hadde, men ikke nå lengre. Eller jo, Morgan i Criminal minds. Soo sexy. Og reid. Yummi
Ka e den eine tingen du ikke kan gå uten en hel dag?
Klær?
savne du nån?
Savner Henrik, Espen, Ronja og alle de andre fantastiske menneskene jeg har mistet. Savner også katten min; caspen.
kan du beskrive personligheta di?
Hissig, sta, sur, slem, lite hyggelig, uvennlig. Også har jeg et helt sykt temperament.
Beste minne?
Vil ikke velge et.. men jeg og Matilda har noen kule minner fra Vinterseminaret! Badasses, ja.
Kan du legge ut bilde av heile rommet ditt ??? :D:D
Jada
Ka e ditt beste minne i HEILE VERDEN?
Kan ikke velge ut et minne. Dessverre.
Kem sett du høgast her i verden?
Hanna-lulu
Hatt kjærlighetssorg før?
Ja, en gang før.
Favorittprogram på tv?
Criminal minds, CSI (NY), One tree hill, Veronica Mars.
Turn on kjendis?
MORGAN I CRIMINAL MINDS <3 OOOHMYGAAD.
Turn off kjendis?
Han Brimi-duden. Æsj.
Hva er det første du tenker når du ser setningen "Melbu Skole 10A"?
Haha, russetida.
er du og din søster helsøsken?
Nja, jo, nei. Vi er vell det, men jeg tviler.
er du virkelig adoptert? hvor er du egentlig i fra da?
Kina, japan og litt fra thailand. Y U NO SEE at jeg er asiater?
Kjenner du hun bak flinke piker?
Kjenner og kjenner.. Jeg har snakket litt med henne, og omg.. she's sooo cool <3
Hadde sånn btw. verdens kuleste drøm inatt. Jeg drømte at Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og Eskil Pedersen var på besøk. Også ville Frid Hansson møte Eskil siden hun var dødsforelska. Lolololol, verste var at da jeg våktet så trodde jeg at drømmen var sann. LOL
Edit: merket at alle bokstavene og sånt ble helt fucka, men gidder ikke å fikse det. (jeg vet ikke hvordan jeg skal fikse det.. eheh)
Skrevet: 16.01.2012 Klokken: 22:08
Have I found you? flightless brid, jealous, weeping. Or lost you?
Har endelig fått kontrakten fra YFU, så nå er jeg garantert USA til høsten. Og shit as, jeg gleder meg! Mange sier ofte:
- Det hadde jeg aaaldri klart! alene, uten å kjenne noen! i et helt ÅR?!
Ja, jeg kommer ikke til å kjenne noen der, først. Men etterhvert tror jeg det blir å gå seg til. Og ja, jeg er enig i at det kommer til å bli skummelt. Og ja, det kommer til å være trist å være uten familie og venner i et helt år. Og ja, jeg er redd for at ting skal ha forandret seg veldig mye her hjemme.
Men det kommer til å være et minne for livet.
Jeg gleder meg som bare pokker!
Hadde mange bilder jeg skulle legge ut, men blogg.no er fucked. Again. Nice.
Så da slenger jeg heller med en av mine favorittsitater;
It's sex right? And even fifty years from now, I'm guessing it's still a really big deal. It's awkward and threatening. And thrilling. But, in a way, it's like sex is the easy part. Giving your heart to somebody... That's the scary part.
